Smykker
Smykker er like gammelt som all kultur, for menneskene har alltid brukt noe å smykke seg med. Smykker tilfredsstiller forfengeligheten som er en av våre sterkeste drivkrafter. De tifredsstiller vårt ønske om å få oppmerksomhet og understreke vår personlighet. Allerede stenaldermennesket brukte primitive smykker som var fremstilt av naturprodukter. Den egentlige smykkeutvikling kom først igang da man begynte å bearbeide dem i metall. Uttrykksformer og stilarter fulgte menneskene på sine vandringer og vi finner dem igjen i ulike verdenshjørner. Men i Norge er det også blitt funnet gull- og sølvgjenstander med ornamentale former som er i en ren nordisk stil, forskjellig fra det som ble laget ellers ute i verden, men beslektet med tilsvarende ifra Sverige og Danmark. I Norge vet vi at det har vært fremstilt smykker i metall fra ca. 1500 f.Kr. Først i bronse og fra ca. 500 f.Kr. i jern. Noen av de aller første gullsmedarbeider som vi kjenner er laget i Norge er noen ganske små hengesmykker som kalles berlokker. De stammer ifra romertiden. EVNT BILDE Brakteatene, runde flate hengesmykker, opprinnelig laget som etterligninger av romerske mynter er funnet i større antall.
Når vi tenker smykker og Norge i nyere tid, tenker vi vel først og fremst på draktsølv eller bunadsølv med tilhørende brudekroner. Ofte var det nok bonden selv som sølvsmeden. Selvlært, men ikke mindre god av den grunn. Draktsølvet i alle varianter har lange tradisjoner. I nyere tid har det sammen med utviklingen av nye bunadstyper, kommet mange nye varianter. Fra slutten av 1800-tallet ble det produsert en rekke varianter av draktsølv, inspirert av søljetradisjoner, men beregnet på byborgere. Bygullsmedenes produksjon av smykker til byborgerne har i tidligere tider aldri vært stor i Norge. De smykkene vi kjenner er av høy kvalitet. Fra midten av 1800-tallet var det flere gullsmeder som hadde en større produksjon og vi kjenner langt flere arbeider. På slutten av1800-tallet ble emaljen det nye satsningsområdet både i gjenstander og smykker. Det var særlig firmaene J.Tostrup og David Andersen som var de store nyutviklerene. Senere kom andre til som Marius Hammer, Anton Frisch, Aksel Holmsen m.fl. Fra perioden rundt 1900-tallet har vi et stort utvalg av anheng, kjeder, brosjer osv.
I Europa forøvrig har smykkeproduksjon til alle tider vært stor. Særlig er vel antikke engelske smykker godt kjent, men tyske og østerisk/ungarske arbeider har også funnet veien opp til Norge
Antikke smykker er verdifullt å eie, og bør brukes. Men når det er sagt så må de også brukes med fornuft. Det er smykker som er brukt gjennom mange år og naturlig nok vært gjenstand for en naturlig slittasje. Antikke smykker bør ikke lenger være for daglig bruk, men brukes med tanke og omhu.
Idag foregår det dessverre en stor produksjon av "antikke smykker" ute i Europa. Kopier isatt gamle stener, delvis "nedslitt" og pålagt en patina som skal gi et "riktig" utseende. Det er mange måter å avsløre disse kopiene på. Ta kontakt med en fagmann.
Litteratur:
- Rikard Berge Norskt Bondesylv Risør 1925
- Jorunn Fossberg Draktsølv Oslo 1991
- Jan-Lauritz Opstad Norsk emalje Oslo 1994
- Ada Polak Gullsmedkunsten i Norge - før og nå Oslo 1970
- Hans Lassen Smykker gennom 5000 år København 1960
- Magdalena Ribbing Smyckeboken Borås 1984